Brann i søppelkasse i Sunderland. (In Norwegian).

Jeg fant det ikke akkurat nå, men jeg tror jeg må ha skrevet om det før på bloggen.

Det var den gangen jeg kom hjem fra universitetet, St. Peters Campus, eller hva det heter igjen, det ved elvebredden av elven Wear, som den heten, elven i Sunderland.

Da gikk jeg den veien her hjem:

Og da begynte å brenne i den søplekassa der, som jeg så, da jeg var i enden av veien, lengst bort på bildet.

Jeg så det begynte å ryke opp fra søplekassa, akkurat da jeg runda hjørnet, i bakgrunnen på bildet der, virka det som.

Da hadde jeg vært på Tesco i Sunderland, som er i et stort shopping-center der, som heter the Bridges.

Det er hvis man fortsetter bortover til høyre på det bildet her:

Jeg hadde nok gått til Tesco, fra St. Peters, da gikk jeg over den broa da, som man ser på bildene jeg postet fra Sunderland tidligere idag.

Det er nemlig mulig, å fra universitet, som har to campus, et city campus, og St. Peters, vel, ved elva da.

Men det er mulig å gå fra St. Peters der, til broa, langs elva faktisk.

Og så kan man gå opp en del ganske bratte trapper, som nesten er en del av broa.

Istedet for å gå rundt da, til metro-stasjonen, som vel heter St. Peters, som forøvrig ligger rett ved Sunderland sin fotballbane Stadium of Light, hvor jeg så Sunderland slå Preston North End, tror jeg det var, 3-1, høsten 2004.

Men men.

Mer da.

Jo, da hadde jeg kjøpt kildevann, på Tesco.

Siden hun italienske Federica og de tyske folka bodde i samme leilighet som meg, på the Forge, de sa at man ikke kunne drikke vannet.

Jeg spurte hvorfor ikke, men da svarte de ikke.

Jeg har jo hørt det før, at man ikke skal drikke vannet i utlandet ofte.

Men jeg lurte på om det var pga. klor-innholdet f.eks., men de svarte ikke.

Så jeg bare hørte på de, og kjøpte kildevann da.

Her i Liverpool, så merker jeg det, at hvis jeg drikker vann fra springen, så er det så mye klor og dritt i det, at jeg får problemer med magen, og får noe sånn slim opp fra magen, og inn i munnen da, delikat nok.

Og da funker ikke kroppen og etterhvert ikke hjernen så bra, de gangene nå i vinter osv., som jeg har vært så blakk, at jeg ikke har hatt råd til kildevann f.eks.

Så ikke drikk vannet fra springen, i England, det fraråder jeg veldig sterkt.

Det hjelper ikke å koke det engang, det er like jævlig.

Man får sånn slim opp fra magen likevel.

Hvis det ikke er meg det er noe galt med da.

Hvem vet.

Men men.

Mer da.

Jo, jeg tenkte først på å ringe brannvesenet.

Og jeg hadde en norsk mobil med fra Norge da, som jeg tenkte at jeg skulle prøve å ringe noe slags nødnummer til da.

Men jeg tenkte at herregud, den søppelkassa har brent opp før brannvesenet rekker å dukke opp.

Så jeg fant den kildevann-flaska da, og bare tømte den, og prøvde å treffe der flammene kom fra da.

Så klarte jeg faktisk å kvele flammene, med 1.5 liter, Buxton kildevann, tror jeg det kan ha vært.

Noe sånt.

Men det var bare flaks, egentlig, for det hadde allerede da begynt å brenne ganske bra.

Det var flammer så det holdt omtrent.

Og jeg synes jeg så, at over muren, så var det noe trebygning-greier.

Kanskje dem har gjort om fra sånn som det ser ut nå?

Det så ihvertfall sånn ut for meg, som at hvis søppelkassa hadde tatt ordentlig fyr, så hadde noe trehus-greier, like på oversiden av muren, begynt å brenne, for flammene slikka allerede da jeg helte på vann, oppover langs muren, og i retning av det trehusgreiene da, så det ut som for meg, da jeg så tilbake, på den søppelkassa, etter at det hadde slukket da.

En annen student, en britisk student tror jeg det må ha vært, som også bodde på the Forge, dukket opp, like etter meg.

Og han sa, at det var bra gjort, eller noe sånt da.

Jeg sa sånn, at ja det har vel slutta å brenne nå.

Jeg tenkte at da var det ikke noe vits i å ringe brannvesenet.

For jeg var litt var for det, å tulle for mye de britiske folka, som bodde i Sunderland, sine ting.

Så jeg ville ikke egentlig ha noe med den søppelkassa å gjøre.

For jeg var ikke så vant til briter og sånn da.

Men men.

Men jeg burde egentlig ha rulla søppelkassa over på andre sida av veien, ihvertfall.

I tilfelle brannen hadde blusset opp igjen.

For det kunne tatt fyr, på andre siden av muren, i noe trehus-påbygg, eller noe sånt, som jeg mente jeg så der.

Men det så jeg litt seint, mener jeg å huske.

Og da hadde vi allerede blitt enige om, at brannen var slukket, og at det så greit ut.

Men jeg måtte drikke vann fra springen da, klagde jeg litt, halvveis for moro skyld.

Jeg trodde egentlig ikke det var så ille å drikke vann fra springen i England da, som jeg synes det er nå.

Men men.

Men det var sånn at jeg ville ikke drive å flytte på de engelske folka sine søppelbøtter.

Jeg var livredd for å få skylda for det her.

Så det gjaldt å komme seg tilbake til Forge, så fort som mulig omtrent, før det ble oppdaget at man hadde helt vann oppi søppelkassa til noen briter, for da hadde man sikkert fått skikkelig kjeft, det mistenkte jeg litt sånn halvveis da.

Så sånn var det.

Men det rareste.

Det var, at i et av de øverste vinduene på the Forge.

Jeg tror det antagelig var et av disse vinduene, selv om det var fler vinduer det kan ha vært og.

Dette var jo i 2004, så det er over fire år siden.

Her er de vinduene som man kan se fra veien der, hvor det brant da:

Og på the Forge, så var det sånn, ihvertfall i blokk tre, der vi bodde, at utenlandsstudentene, de bodde i ‘the ground floor’, første etasje, og de britiske studentene, som omtrent ingen av var fra byen da, siden de bodde på campus, de bodde i de øverste etasjene.

Så det var nok noen briter som dreiv å speida, skikkelig hektisk, med at han karen lente seg skikkelig ut av vinduet og speida på hva som skjedde i forbindelse med den brannen da.

Og det pleide ikke å henge folk sånn ut av vinduene der, å spionere på folk som gikk på den veien der.

Det så jeg bare den ene gangen.

Men han var så årvåken.

Og jeg synes også, i ettertid, at det var rart, at den søppelkassa skulle begynne å brenne, akkurat da runda hjørnet der omtrent.

Men heldigvis så gikk det en annen student, som jeg tror må ha vært britisk, sannsynligvis, selv om han ikke sa så mye.

Det gikk annen student bak meg.

Kanskje ti meter bak meg, eller noe.

Så han må ha sett det, at det var sånn, at det begynte å brenne, akkurat like før jeg dukka opp der.

Så det var litt merkelig, kan man si.

Men jeg måtte nesten prøve å slukke det, syntes jeg, uansett hvordan dette hang sammen.

Siden den brannen, økte, fra røyk, til flammer, veldig fort da.

Så jeg regnet med, at hvis jeg ringte brannvesenet, så hadde hele søppelkassa vært brent opp, lenge før de rakk fram.

Og at det da kanskje kunne ha begynt å brenne, på andre sida av muren også.

Hvis ikke noen hadde flytta søppelkassa da.

Men det så man ikke, der den stod, at det var sånn, at flammene kunne tenne på noe, på andre siden av muren.

Men det så man, hvis man så seg tilbake, litt lenger bort på veien da, mener jeg å huske.

Omtrent fra der bildet ble tatt fra.

Men men.

Men jeg syntes han virka mistenkelig, for han var så årvåken, og hadde så brå bevegelser, og jeg tror han omtrent satt i vinduet der, og speida ut da.

Så det syntes jeg var litt som å bli spionert på egentlig.

Så jeg kan ikke forklare helt nøyaktig hvorfor jeg reagerte.

For hvis man ser en brann, så er det vel vanlig å prøve å se hva som skjer.

Men, han fyren i vinduet, han var liksom ikke i panikk, eller noe sånn, han var helt rolig og hadde kontrollen da, virka det som.

Så det var litt sånn at man nesten grøste, av han fyren i vinduet.

Eller hva man skal si.

Han var en sånn lokal fyr, og du var en utlending liksom.

Sånn følte jeg det.

For han oppførte seg, som om han liksom hadde rett til å sitte og henge ut av vinduet, og stirre på deg.

Uten at du hadde noe du skulle ha sagt.

Jeg syntes det var litt rar oppførsel da.

Brann eller ikke brann.

Så det husker jeg at jeg reagerte på.

Men men.

Men det var ikke sånn, at det var noen der, som jeg pratet med om alt mulig.

Det var vel sånn, at jeg var vant til å være sjef på jobben, på Rimi i Norge, og ha litt distanse osv., til medarbeiderne der da.

Så jeg var nok litt prega av det, også da jeg bodde på the Forge, at jeg hadde jobba på Rimi Langhus hele sommeren før.

Som ansvarlig siden butikksjef Stian slutta der, før sommerferien.

Så jeg var vant til å være på talefot med alle, på Rimi Langhus.

Hvor jeg ikke ville ha noen konflikter, siden vi ikke hadde noen ekstra ledere, hvis f.eks. assistent Espen Sigmund ble sykmeldt.

Så derfor var jeg veldig sånn, at jeg prøvde å være på godfot med de fleste der, for å unngå krise i butikken, hvis noen ble sykmeldt.

Og jeg var nok litt prega av den sommeren på Rimi Langhus, da jeg bodde på the Forge.

For der delte jeg en leilighet, sammen med seks andre utenlandsstudenter.

Fem damer og en gutt.

Var det vel.

Joda, Federica, Rosario, Nelufer, Dörthe, og ei tysk ung dame til, som jeg ikke husker navnet på.

Pluss Iwo, eller Ivo, fra Tyskland, men egentlig Bulgaria, eller noe.

Men men.

Men Nelufer og hun tyske som jeg ikke husker navnet på, de flytta et en måned eller to da.

Så da ble det bare fem folk tilbake der.

Og da ble det ganske levelig.

For hun Nelufer, hun var litt sånn, hva heter det.

Sånn det motsatte av ‘laid-back’.

Altså, at hun skulle ha møter hver søndag, om alt mulig som skjedde i leiligheten.

Omtrent som et personalmøte i en butikk.

Hver eneste søndag, klokken 19, eller noe.

Men hun flyttet altså, sammen med en av de andre tyske, etter kanskje en og en halv måned, eller noe.

Men jeg var nok litt prega av å ha hatt ansvaret på Rimi Langhus.

Så jeg var ganske konfliktsky da, for jeg orka ikke tanken på å måtte bo sammen med noen jeg var i krig med, omtrent.

Og hun Nelufer var jo muslim da forresten.

Selv om hun var sammen med en tysker vel.

Men hun og Brusk, en kar fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, og som er fra Nord-Afrika vel, Syria, tror jeg.

Hvis ikke det er i Midt-Østen.

De hadde sånne religions-diskusjoner.

Som de dro med meg på.

Så det var jo greit det sikkert.

Men det var ikke så avslappet der alltid da.

Så man måtte passe på hva man sa og gjorde da.

Omtrent som hvis man er sjef på Rimi, vil jeg si.

For da må man også passe seg for å si noe galt, eller gjøre noe galt.

Så det var litt nesten på samme måte, å bo på the Forge, syntes jeg.

Så sånn var det.

Men det var artig ellers.

Det var ofte studentfester, og man traff mye folk.

Vi hadde en del fester i leiligheten.

Spesielt første uka, da det gikk med en del øl og vin, som jeg sponsa en del av, siden jeg hadde jobba så mye på Rimi, den sommeren, så jeg hadde en del penger, i begynnelsen av oppholdet i Sunderland.

Lite visste jeg da, at studielånet mitt skulle bli fire måneder forsinket.

Men man kan jo ikke vite alt.

Men men.

En annen ting som var merkelig der, var at brannalarmen gikk omtrent hver natt, de to første månedene.

Så det ødela mye for nattesøvn, og fokuset på studiene, vil jeg si.

Så hva det var som foregikk der, det kan man lure på.

Men kanskje det var han som hang ut av vinduet, da det brant i søppelkassa, som fant på noe sprell, og skulle lage faenskap for utenlandsstudentene.

Hva vet jeg.

Da dukka det opp en litt Hitler-aktig kar, må man vel si, hver gang alarmen gikk, som var sjefen for oppgangen.

Ordenssjef.

Og som vel fikk betalt av universitetet for det.

Det var også ordensvakter, som gikk rundt på the Forge, og avsluttet fester, hele tiden, i helgene.

Så det var litt sånn nazi-tendenser, blant de ordensvaktene der, må jeg si.

Studenter må vel tåle litt bråk, natt til søndag(?)

Men da var det ikke lov å feste for lenge, eller til ordensvaktene fant deg.

Neida.

Men brannalarm hver natt, i omtrent to måneder.

Nei, det var bare noe student-sprell det.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen ville gjøre det.

Det var kanskje morsomt, de to-tre første gangene.

Men 20-30 ganger, det var kanskje ikke like morsomt(?)

Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at brannalarmen gikk 30 ganger, om nettene, de to første månedene der.

Så tilslutt så gadd man ikke å gå ut.

Man bare lå i senga til alarmen slutta å ule.

Og det var ikke så artig det heller, for den ulte ganske bra.

Og det kunne godt ta en halvtime, eller lengre, å få skrudd av den.

Men man ble så vant til det etterhvert, at brannalarmen gikk, mer eller mindre, hver natt, så det ble bare en vane.

Så sånn var det.

Så jeg synes det var litt merkelig.

Den speidinga ut av vinduet, fra han britiske studenten, sammen med det med brannalarmen, at den gikk, mer eller mindre, hver natt, de første månedene.

Så det var kanskje litt rart.

Men det er kanskje andre som ikke synes det.

Og som mener det er morsomt at brannalarmen går hver eneste natt, i mange uker, det er mulig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: