Flashback til 2002. (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til år 2002, tror jeg det her må ha vært.

Det siste halvåret jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Eller om det var like før jul i 2001.

Noe sånt.

Da jobba jeg som butikksjef på Rimi Langhus, og jeg hadde en svart Ford Sierra, som jeg brukte til å kjøre fram og tilbake til jobben, de sjeldne gangene bilen virka da.

Jeg kjørte på en vei de har uti der.

Nå har jeg sett på Oslo-losen da, så jeg tenkte jeg skulle skrive at det heter ikke vei uti der, men at det het veiingsen, eller noe.

Men det blei litt for dumt, så det gadd jeg ikke.

Men det er en slags vei da, eller en vei da, som går hvis du kjører til høyre ut fra parkeringsplassen, der hvor Rimi Langhus var før.

Så tar du til høyre nesten med en gang, ut på en større vei da.

Som går mellom Ski og motorveien til Oslo tror jeg.

Europaveien, heter vel den.

Så hvis jeg har flaks og sier riktig, så går den veien mellom Ski og Europaveien.

Eller, man kan ta av til Europaveien, er det kanskje.

Man kommer kanskje til Kolbotn, eller noe hvis man kjører den veien(?)

Tja, det skal jeg ikke si.

Men man kan komme til motorveien til Oslo da.

Og den dagen, så var det mørkt, husker jeg.

Og jeg jobba seinvakt da.

Og noen, på noe verksted, eller noe, hadde tulla med lysa på bilen min, så de virka ikke så bra på fjernlys da.

Men jeg kjørte nesten alltid i Oslo-området, hvor det var bra lys.

(Fordi de verkstedene, de tulla så mye med bilen, når jeg leverte den på reparasjon).

Det virka ihvertfall sånn.

Så sånn var det.

Men da ringer plutselig sjefen min fra HV, midt i høljregnet.

Det regna så mye, eller om det hagla, at det var vanskelig å se veien.

Og det var vanskelig å høre hva han sa, for vindusviskerne måtte gå for fullt.

Men jeg tror vindusviskerne var ganske nye, så det gikk greit.

Så sånn var det.

Erik Andersen, tror jeg han het, han HV-sjefen min som ringte da.

Jeg har bare fått telefon fra HV en gang, så det er derfor jeg husker det.

Eller muligens to ganger, hvis ikke den andre gangen var e-post.

Men jeg synes det var så rart at han skulle prate mens han hørte jeg kjørte da.

Han måtte ha hørt vindusviskerne.

Han jobba i Andersen Consulting, han HV-sjefen.

Jeg lurer på om han var noe troppssjef, eller noe.

Noe sånt.

Og han skulle be meg på noe HV julemiddag, eller julebord, tror jeg det var.

Så det var nok slutten av 2001 det her.

Og jeg hadde jo aldri tid omtrent, til å dra på HV-repøvelser.

For et par år etter at jeg kom inn i HV, så ble jeg jo butikksjef i Rimi.

Og jeg hadde også problem med et kne i mellomtida.

Så jeg var bare på 2-3 rep-øvelser med HV, fra 1996 til dags dato vel.

Tre HV-øvelser, vil jeg tippe på.

Noe sånt.

Men jeg skulle egentlig ha vært på mange fler, men det var alltid jobben, eller så var det kneet, ellers så var det at jeg ble forfulgt av noe ‘mafian’ og måtte flykte til England osv.

Så jeg har ikke vært så flink til å dra på HV-øvelser, men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet da.

Ikke langt unna ihvertfall.

Det har ikke vært sånn at jeg sniki meg unna hver øvelse, og klaget på kneet, som jeg nok kunne ha gjort, for det kneet må jeg være forsiktig med da, det er noe ruptur i noe korsbånd osv.

Men men.

Og jeg kom ikke så bra overens med han Andersen, eller noen andre der.

Det var en som var litt artig, som jobba på Carl Berner, på Meny der vel, som blei med ut på byen, i Elverum en gang, og vi prata såvidt med noen damer fra lærerhøyskolen eller var det sykepleierhøyskolen, eller noe, som vi traff der.

Og han ga meg noen tips, om butikkledelse osv.

Jeg hadde jo ikke fått noen sånne tips i Rimi, så det var veldig verdifullt faktisk.

Han var sjef for kjøtt/fisk-avdelinga på Meny, tror jeg det var, på Carl Berner.

Men det her var siste rep-øvelsen hans da.

Og da virka Sierraen min, for en gangs skyld, så da lot jeg han sitte på med meg, til Ammerud, eller noe sånt noe, ihvertfall et eller annet sted i Groruddalen.

Så han var litt sånn menneskelig, kan man kanskje nesten si.

Og han sjefen som var helt på topp der, uten at jeg husker hva han heter, han virka også ganske pålitelig osv., muligens, selv om jeg ikke prata så mye med han områdesjefen, eller hva han var.

Men det var også mange andre over han områdesjefen, som var på rep-øvelser osv. noen ganger.

Så det er ganske heavy greier, tror jeg ihvertfall.

Men men.

Men han Andersen og de andre folka i Støtteområdet da, som jeg er i.

Dem gikk jeg ikke så bra overens med.

Jeg var med noe 12-7 lag en gang vel.

Og dem virka motiverte og alt mulig.

Dem er visst frivillige dem, og ikke vernepliktige sånn som vi var da, på geværlaga osv.

Og dem virka som normale folk.

Men kollegene mine på laget osv., dem ble jeg aldri så bra kjent med.

Men det var vel en blanding av folk, i det området, og jeg var ikke der så mye, så kan ikke si med sikkerhet hvordan de folka var.

Men han Andersen dreiv og kommanderte, eller hadde en sjefete tone ovenfor meg, husker jeg.

(Og jeg husker jeg hørte at han prate om meg, til noen andre befal, bak ryggen min da, om jeg skulle være med 12-7 laget, eller ikke.

På Rena, var vel det.

Jeg synes han tulla litt fram og tilbake, om hvilket lag jeg skulle være med på osv. da.

Men men).

Og det synes jeg er litt dumt, når man er i 30-åra, og har vært gjennom infanteriet, og 3-4 rep-øvelser i Hæren og i HV.

Så han synes jeg var litt umoden som troppsjef, eller hva han var.

Så da han ringte meg, og skulle ha meg med på julebord, var det vel.

Så hadde jeg egentlig ikke noe lyst til det.

Men jeg tok jo telefonen da, av gammel vane, i tilfelle det var noe problem på jobben, selv om jobben da var stengt.

Og i høljregnet og med dårlig lys på bilen, så måtte jeg konse om samtalen og.

Men jeg har jo kjørt kinamat for Chinatown-expressen Eiksmarka.

Så jeg er litt vant med sånn stressing, når jeg kjører.

Så tenkte jeg at jeg skulle ta en spansk en, på han troppssjefen da, han Andersen.

Så sa jeg sånn, ‘ja kanskje jeg har tid til det, når skal det være osv’.

Og da bare forrandra han helt tone, og da forstod jeg det på tonen hans da, at han ville egentlig ikke at jeg skulle komme på julebordet, eller hva det var igjen.

Men hvorfor ringte han da?

Dette var den eneste gangen HV ringte meg om noe sånt, de åtte årene jeg bodde i Norge mens jeg var i HV.

Så det var litt rart at den eneste ringinga skulle være da jeg kjørte i dårlig sikt og med dårlig lys, seint om kvelden, etter jobben.

Er det noe ‘mafian’ i HV og lurer jeg på nå, etter at jeg fikk det flashbacket her nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hvorfor det skal være 12-7 lag, og alt sånt i HV.

Sånn at HV, med støtteområde osv., er mer eller mindre som en egen hær.

Det vet jeg ikke.

Men det er et eller annet som er galt mener jeg.

Når dem lager en egen HV-hær.

For det burde egentlig vært nok å ha en vanlig hær.

Men kanskje den vanlige hæren er ‘kuppet’ da.

De bruker vel stort sett pengene på New World Order-ting der nå, og på å hjelpe USA og NATO i Afganistan osv.

Så kanskje det er det som er grunnen.

At man ville kompansere for dette.

Det er mulig.

Eller å ha en slags hemmelig milits da, som HV jo egentlig er.

Men her foregår det nok en krig.

Om HV skal være effektive eller ikke.

Så de drapssakene man har hatt, hvor folk har blitt drept med HV-våpen, det kan også muligens være set-ups for å diskreditere HV, sånn at HV-folk ikke skal få ha skarpe våpen hjemme, og dermed svekke HV da.

Det er også noe jeg har lurt litt på tidligere.

Så det er mye rart, det er sikkert.

Så sånn er det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: