Jula 1990. (In Norwegian)

Jeg tror det her kan ha vært jula 1990.

Da bodde jeg i Oslo, og jobba på OBS Triaden.

Et friår mellom årene jeg studerte.

Så skulle vi feire jul, hos Ågot på Sand, sa søstra mi.

Og der var også tante Tone, fra Bergeråsen, av en eller annen grunn.

Jeg tror det må ha vært julemiddagen.

Ihvertfall spiste vi ribbe.

Og søstra mi sa alltid at, ‘jeg synes svoren er så god jeg’, (på ribba).

Og jeg jobba i butikk, så jeg spurte bestemor, ‘er det familieribbe, eller?’.

Men da kvakk farmora mi helt til, som om hu fikk sjokk.

Så tante Tone måtte roe hu ned, og forklare at Erik jobba i butikk nå.

Jeg tenkte jeg måtte si noe jeg og, om maten.

Jeg skjønte ikke det her ribbe-greiene så mye.

Jeg skjønte ikke egentlig hva som var så gjevt med ribbe.

Det var noe rar mat, syntes jeg egentlig.

Men Pia, søstra mi, sa alltid at Ågot var så flink til å få svoren så sprø.

Så hva det skulle bety.

Svoren er jo huden til grisen.

Jeg har jo tenkt før, at det var sånn konsentrasjonsleir, eller noe lignende, i kjellern til det huset.

Og den fyren i kjellern der, den hadde både oljefyring og trefyring.

Og når dem skulle ringe feieren, på 80-tallet, så ble faren min og farmora mi litt nervøse for dette med at feieren skulle dukke opp da.

Så om det var noe mer med det at Ågot var så flink til å svoren til å bli sprø på ribba.

Søstra mi likte ihvertfall svoren på ribba til Ågot veldig godt.

‘Jeg synes svoren til Bestemor Ågot er så sprø og god jeg’, sa hu ofte, på julemiddagene hos Ågot.

Eller om det var, ‘jeg synes Ågot er så flink til å få svoren sprø og god’.

Noe sånt.

Pia var så glad i svoren på ribba til Ågot.

2-3 ganger ihvertfall, var vel hu og jeg på julemiddag der sammen, og det husker jeg i hue enda, at søstra mi sa det her på en spesiell måte, med trykk på da, at hu syntes svoren på ribba til Ågot var så god, for Ågot fikk svoren så sprø da.

Så jeg har skrevet at søstra mi er en nesten som en muslim, som ikke spiser svinekjøtt hjemme.

Men når hu var hos Ågot, så spiste hu svinekjøtt.

Og hu forklarte meg, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, fra Berger og Drammen.

Bryllupet var i Geilo, i år 2000 vel.

Da sa Pia at hu likte wienerpølser, når hu var borte fra hjemmet, så da kjøpte hu wienerpølser, på bensinstasjonen, like før Geilo, var det vel.

Så søstra mi er nok ikke helt muslim heller.

Så hva hu egentlig er, det veit jeg ikke, men noe er det vel.

Black Adder, var en av favoritt-komediene mine, på 80-tallet.

Og en av de sjeldne gangene, som søstra mi var hos Ågot, før hu flytta til, i 1989.

Det var midt på 80-tallet en gang.

Da var det Black Adder som hadde et par hekser i familien, som hjalp han vel.

Da måtte jeg følge med og sånn, var det vel.

Da var dem litt sånn slitsomme.

Så da dreiv jeg og leika nesten, med noen gamle mynter og sånn, som jeg lagde krigskip av og sånn.

Jeg la myntene oppå noe tape, og leika at det var Falklandskrigen, eller noe, for jeg syntes at det var litt kjedelig å bare sitte å se på TV med søstra mi og Ågot da.

Dem var litt spesielle den kvelden, så det var liksom sånn, at jeg måtte sette meg litt bort fra dem.

Så dem var nok noe hekser dem og, Ågot og søstra mi, vil jeg tro, og at det var det dem skulle si da, på en underfundig måte, ved at dem inviterte meg på pizza, den kvelden som det var Black Adder-episode, da Black Adder hadde to hekser i familien da.

Det var nok muligens noe sånt ja.

Så se opp for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, hvis du ikke liker hekser.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: