Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)


PS.

Det var Kjetil Prestegarden, som absolutt ville ha tilbud på så mye farse.

Og vanligvis så skal ikke Rimi ha tilbud.

Men regionsjefen, Bekkevoll, hadde gitt vår butikk noen unntak fra Rimis egentlige faste regler.

Vi var ment å ha mye svinn, sa han, ifølge Kjetil Prestegarden, selv om å ha svinn i seg selv vel neppe kan sies å være noe mål, mener nå jeg da.

Det andre unntaket, var at vi var ment å ha tilbud på grilla kylling, noen helger innimellom.

Kanskje en gang i måneden, eller en gang annenhver måned.

Noe sånt.

Ferskvareansvarlige, hun hadde ikke blitt opplært til å bestille kylling, så det måtte jeg ringe å gjøre, husker jeg.

Men men.

Og da tinte dem kyllingen på noe slags vis.

Gjerne 10-12 kasser vel.

Så det ble over 100 kyllinger, ihvertfall.

Og da hadde dem ekstra bemanning da, i ferskvaren, de helgene som det var tilbud på grilla kylling.

Så det var litt prosjekt å organisere egentlig.

For det her måtte planlegges da.

Man måtte ringe Prior f.eks., og få dem til å sende ekstra kylling, noe som kunne være kronglete, siden det var da min jobb, som butikksjef, og ikke ferskvare-ansvarlige, som man kanskje skulle tro, siden dette var en ferskvarebestilling.

Men det var ikke så nøye det.

Jeg mener Prior, tror jeg det var, var ofte greie, og sendte ekstraleveringer, hvis jeg ikke tar helt feil.

Eller om vi bestilte en taxi, som kunne hente kylling, fra lageret dems, hvis noen hadde glemt å bestille.

Noe sånt.

Så de prosjektene gitt oftest greit.

Men det måtte planlegging til da.

Vi måtte:

– Bestille ekstra mye kylling.

– Disse måte man huske å tine også, natt til fredag eller lørdag vel.

– Man trengte ekstra bemanning i ferskvaren.

– Man måtte skrive plakater og huske å henge opp disse.

– Det er mulig vi måtte ha ekstra bemanning i kassa og, det husker jeg ikke.

Men det ble mer omsetning, når vi hadde tilbud på grilla kylling, til 29.90 eller om det var 24.90, eller noe sånt.

Så sånn var det.

Men Kjetil Prestegarden, han hadde fortalt meg det her da, at regionsjefen han ønsket at vi skulle ha sånne tilbud der, for å banke butikken ved siden av, som var en meny.

Så sånn var det.

Så han ville ha tilbud på farse en gang, og ikke kylling.

Og både Prestegarden og spis-konsultenten, var visst kjempe-enige om at dette kom til å selge mye.

Jeg visste jo det, at han distriktsjefen, Bekkevoll, måtte ha godtatt å ha tilbud på kylling.

For alle sa det, og jeg kunne se at folka i butikken var drilla på de her kylling-tilbudene, så de tilbudene der, de gikk ofte på skinner, virka det som.

Alle sa det hadde gått bra og sånn, husker jeg.

Og jeg hadde jo ikke jobba i en Rimi, med ferskvaredisk, før.

Så hvis Bekkevoll hadde godkjent at vi hadde tilbud.

Og Prestegarden og Spis-konsultenten, mente at farse ville selge så bra, til de litt eldre folka, som handla i butikken, siden de fleste vel flytta til Kalbakken samtidig.

Hvem vet.

De handla vel der av gammel vane, siden det var ICA og hva det nå var igjen før det.

Det var ved siden av der det var kino før.

Symra kino, eller noe(?)

Noe sånt.

Jeg og broren min så en James Bond-film der, en romjul på 90-tallet, husker jeg forresten.

Men da jeg ble butikksjef i butikken ved siden av kinoen, så var kinoen stengt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde min tvil på farse som tilbudsvare, så jeg ville ikke blandes opp i den farsa, billedlig talt.

Så jeg sa til Prestegarden, at det var greit, hvis han tok ansvaret og ordna alt som måtte ordnes med det prosjektet.

For det var egentlig bare Prestegarden som var hypp på det, som jeg skjønte det.

Og spis-konsultenten da, men han er ikke butikklederne ment å høre på, butikklederne er ment å bruke sitt eget hue da.

Så Prestegarden sa det var greit da, at han tok ansvaret for det prosjektet.

Jeg sa at det var en betingelse for at jeg godkjente det.

Så Prestegarden skulle da ordne:

– Plakater.

– Eventuell ekstra bemanning.

Var det noe mer da.

Jo han måtte prate med de som jobba i ferskvaren den helgen, og forklare hvor farsen stod, og hvordan de skulle presentere tilbudsvaren osv., hvilken plass den skulle ha osv.

Men ingen plakater ble hengt opp, så det ble vel bare solgt en eller to kasser, av de 8-10 som ble bestilt.

Og den farsa hadde kun to dager holdbarhet, eller noe.

Det var altså ikke kjøttdeig, som har lenger holdbarhet.

Neida, det var noe sånn kjøttfarse, som ikke engang er i Rimi’s vanlige sortiment.

Vi hadde ikke kjøttfarse, på Rimi Nylænde, ihvertfall.

Det var ingen som spurte etter det.

Vi hadde bare kjøttdeig og karbonadedeig.

Så sånn var det.

Så det var et litt rart prosjekt.

Kjøttdeig på tilbud, det hadde jeg skjønt.

Men kjøttfarse, det var litt rart, syntes jeg.

Og det syntes jeg enda.

Kjøttfarse, det klinger ikke på samme måte som grilla kylling, eller pizza grandiosa, eller f.eks., kjøttdeig på tilbud da, når det gjaldt å ‘banke’ Meny.

Men han Kjetil var ganske spesiell, og fant på mye rare klager og innfall, så jeg lot han lære litt av sine feil og da.

Jeg kunne ikke si at kjøttfarse selger ikke så mye.

For da måtte jeg hatt salgsstatistikk, å slå i bordet med.

Det hadde jeg ikke.

Så jeg bare lot han drive med ‘tullet’ sitt.

Og det stod vel 8 store kasser da, med kjøttfarse, som var utgått på dato, igjen da, på mandagen.

Det var vel kjøttfarse for mange tusen kroner.

Kanskje 8-10.000, jeg husker ikke helt.

Det var ihvertfall en del tusen.

Og den måtte nok Prestegarden ta på sin kappe.

For distriktsjef Neteland, og Boye fra sikkerhet, de luska gjennom butikken, etter at Prestegarden hadde klaga på meg vel, og da begynte de å spørre om de her kassene da, som var plassert på fryselageret.

Det var vel for at Stabburet skulle ta de med tilbake tror jeg.

Det var så mye kjøttfarse, at det var for mye å kaste.

Jeg sa nei til å selge det som mat.

Så det var ikke for å brukes seinere, det var fordi at det var ikke noe mulighet å bli kvitt det der og da, skjønte jeg.

Så den skulle kastes, det var bare det at den ble satt på frysa, i vente av at vi fant ut hvordan den skulle kastes da.

Så det var ikke for å selge den.

For noen spurte om det, tror jeg, og det sa jeg plent nei til, for jeg ville ikke ha noe tull sånn, for det kan skade rykte til butikken.

Og jeg prøvde å drive butikken etter lover og regler da, så jeg gjorde aldri sånne ting som å selge gammel mat osv., det tok vi bort, og kasta.

Pga. ryktet til butikken og lover og regler da.

Men jeg lurer nå på, hva skulle de med 10-12 kasser kjøttfarse?

Det var jo bare tull.

Var det en død person i farsa, for han kvakk litt, når dem nevnte den farsa, mener jeg å huske, Prestegarden.

Og de så så spesielle ut, spis-konsulenten og Prestegarden, da de stod i butikken og skulle pushe den her kjøtt-farse ideen på meg da.

Så jeg lurer på om det var farmora mi, eller han døde grandonkelen min fra Holmsbu, som de hadde i farsa.

Hvem vet.

Jeg sier ikke det sikkert, men 10-12 kasser kjøttfarse.

Ikke kjøttdeig, ikke kylling, men kjøttfarse.

Som man vanligvis ikke hadde på Rimi.

Og så kvekking, seinere når farsen blir nevnt.

Og plakater ble ikke satt opp, enda han tok ansvaret, han Prestegarden.

Enten var han helt evneveik nesten, til å organisere prosjekter, ellers så var noe galt.

Så om Rimi har ‘evneveike’ butikksjefer, (for Prestegarden ble butikksjef der etter meg), eller om det var noe galt.

Noe var det ihvertfall.

Sånn var det.

Runar Mogan Olsen, han var mer vellykket enn faren min, når det gjaldt utdannelse osv.

Moren min, hun sa rundt 1976, at Runar, han kom inn på tannlegehøyskolen, ved å klage.

For han visste at han hadde bedre karakterer, enn sønnen til rektoren på tannlegehøyskolen.

Og sønnen til rektor kom inn.

Så da klagde Runar, så kom Runar inn og.

Runar hadde drosjelappen og jeg tror også småflylappen.

Så en gang, rundt 1980, så så vi et fly som kjørte ganske lavt over huset på Sand, og så kjørte tilbake i retning Oslo.

Og det var Runar.

Hvis jeg husker riktig, så var det sånn.

Runar er sosialist, husker jeg.

Han likte ikke Fremskrittspartiet og Høyre.

Han mente jeg og faren min var dumme hvis vi stemte det, for de partiene var mot sånne folk som oss da, som han sa.

Så han var litt nedlatende.

Jeg var hos han, på 90-tallet, på tannlegekontoret, og da stappa han amalgam i tenna mine, enda det stod i alle avisene at amalgam var skadelig, på den tida.

Men men.

Han sa han hadde dobbelt bokholderi, og hadde 20% mindre i de bøkene myndighetene fikk se.

Dem hadde også en pub i Ås, husker jeg, som fetteren min, Ove, tok meg med på, på 90-tallet en gang.

Og dem eide vel Åstunet, et senter, sammen med en annen kar, og leide ut der da.

Og onkelen min har stor villa i Son, og flere biler og båt og alt mulig, så han må nok sies å være mer vellykket enn faren min.

Han er også ganske smart, tror jeg, han Runar.

Han går for å være det, tror jeg.

Han får liksom sånn glimt i øya, så du må passe deg litt, i tilfelle det gnistrer til i øya, og du får noe angrep mot deg da.

Jeg synes han holder sønnen sin, Ove, for nærme.

En gang jeg var hos Ove, i en leilighet, som Runar har i Gamlebyen, så ringte Ove til Runar hele tida, og forklarte om hver detalj jeg hadde sagt osv.

Så om Runar kontrollerte Ove?

Ikke vet jeg, men noe rart var det.

Kona til Runar, Inger, er i jehovas Vitner, uten at jeg vet om det kan være relevant.

Men jeg hørte en gang at Runar sa til faren min, at han også begynte å få litt sansen for det Jehovas Vitner-greiene.

Så sånn er det.

Ellers, så har jeg ikke hatt så veldig mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet.

Jeg har vel besøkt dem en gang siden 80-tallet, tror jeg.

To ganger kanskje, en gang i 1990 vel, og så en del år seinere en gang.

Men Ove har jeg festa med en del ganger, i Oslo, siden jeg noen ganger traff han i byen osv.

Han skulle på fest med David Hjort og meg.

Eller på byen.

Så så han David Hjort og dama, så bare dro han igjen.

Og jeg har skrevet mer om fetteren min på bloggen før.

Broren min var også sånn, at han gikk ikke bra overens med David Hjort.

Dem var omtrent fiender.

David Hjort hadde sett broren min skyte med en pen-gun, på en nyttårsaften, før broren min ble 18 år, tror jeg, på Ryen eller noe.

At broren min hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, en nyttårsaften, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Med en pen-gun.

Så David Hjort ville visst ha tak i broren min for det, omtrent, skjønner jeg nå.

Da skjønte jeg ikke så mye.

Men broren min gadd aldri å feste med meg, når David Hjort var i nærheten.

Så enten festa jeg med David Hjort og dem, ellers så festa jeg med broren min og kanskje sjefen eller kollegaene hans osv.

Så der var det nok snakk om to forskjellige grupperinger.

Broren min har sagt at han kjente noen i A-gjengen, en av lederne der.

Så David Hjort, han er nok i en annen gruppering enn A-Gjengen da, hvis jeg skal gjette.

Og fettern min Ove, han er kanskje i en tredje gruppering(?)

Hva vet jeg.

Noe er det nok ihvertfall.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: