Archive for the ‘Rødgata’ Category

Flashback til 1988. (In Norwegian)

februar 17, 2009

Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

Men men.

Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

(Mener jeg å huske).

Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

Sånn tror jeg faktisk det var.

Det er ihvertfall ikke umulig.

Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

(Pause).

Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

Men han hadde en del klær oppe hos meg.

I klesskapa der.

Jeg hadde ikke så bra system på klær.

Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

Så sånn var det.

Men men.

Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

Men men.

Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

Men men.

Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

Og da dukka jeg opp der.

Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

Men noen var det vel.

Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

Men men.

Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

Noe sånt.

Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

Men men.

Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

Men det var en avsporing vel.

Skal vi se.

Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

Det var ingen butikker på Bergeråsen.

Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

Og det var det vel.

Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

Så sånn var det.

Ellers da.

Det var ikke så ofte det her.

Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

Fatterns skjorter da, regner jeg med.

Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

Noe sånt.

Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

Men men.

Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

Men den hadde kneppinga på feil side.

Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

Og det gjorde hun.

Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

Kanskje ikke med en gang, men seinere.

Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

Som dytta bort hu Oslo-jenta.

Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

For jeg var så full så jeg måtte spy.

Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

Så det ble bare sånn.

Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

Hun forsvant vel etterhvert.

Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

Jeg sa bare hei da.

Men jeg husker ikke hva hun het.

Men men.

Det er mulig hun var fra Drammen og.

Eller det var kanskje noen andre.

Men samme det.

Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

Han prøvde å ta kvelertak på hu.

Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

Men men.

Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

Så da kjølna interessen min litt.

Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

Men men.

Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

Men men.

Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

Noe sånt.

Og hadde nabojenta som dame.

Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

Pluss også ei lys dame, tror jeg.

Noe sånt.

Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

Så han var nok ikke som en prest eller munk.

Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

Men men.

Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

(Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

Mer da.

Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

(1988/89).

Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

(Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

Men men.

Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

Det her var kanskje en fredag(?)

Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

Så noe må nok ha foregått der.

At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

Hvem vet.

Men jeg så ingen Christell.

Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

Hvis hun så meg utafor skolen sin.

Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

Men det her var i skoleåret 92/93.

Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

To år forsinket.

(Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

Nei, det der var nok bare for det meste tull.

Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

Noe sånt.

Men men.

Så Christell var ikke så skarp da.

Men hun ville gjerne gå allmenn.

Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

Mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

Det er vanskelig å svare på.

Men samme det.

Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

Da Jan var kanskje 25 da.

Eller 24.

Noe sånt.

Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

Men, neida.

Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

Så sånn var det.

Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

Men men, bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

(Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

Men former og det hele.

Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

Og drakk hver vår halvliter da.

Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

Men men.

Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

Det var liksom som om hun tulla med meg.

Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

Sånn helt utenom sammenhengen.

(Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

Hvem vet.

Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

Det gir jo ingen mening.

For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

Men men.

Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

Men man kan jo ikke skjønne alt.

Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

Men men.

Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

Det skal jeg ikke si.

Men der hadde alle smoking.

Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

Så jeg gikk i dress, uten slips.

For jeg klarte ikke å knyte slips.

Så jeg skilte meg litt ut.

Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

Eller ihvertfall håpe på.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

Men ingen sa noe.

Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Flashback til 1988/89. (In Norwegian).

desember 21, 2008

Nå fikk jeg flashback til 1988/89, det året da jeg gikk på skole og jobba i Drammen.

Jeg bodde på Bergeråsen som er ca. 3-4 mil fra Drammen.

Og bussen gikk ti på sju eller noe, om morgenen, og skolen begynte klokka 9, eller noe.

Så hvis jeg rakk den første bussen, så måtte jeg vente i klasserommet i tre kvarter, eller noe, før den første timen begynte.

For den neste bussen gikk bare fra Svelvik, og det var over en halv mil å gå, så det var litt vel langt.

Men men.

Så det ble mye haiking osv.

Og jeg jobba to-tre dager i uka på CC Storkjøp.

Blant annet annenhver lørdag, var det vel.

Hvis det ikke var hver lørdag.

Noe sånt.

Og det hadde seg sånn at faren min og Haldis, dama hans, hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate i Drammen.

Ca. 15 minutter å gå fra CC kanskje.

Noe sånt.

Men jeg gikk ikke så bra overens med Haldis, etter at faren min flytta ned til Haldis da jeg var ni år, og lot meg bo aleine i Hellinga og så i Leirfaret.

Så Haldis likte ikke meg noe særlig.

Så jeg fikk ikke lov å ligge over i Vannsengbutikken, som gikk ann, det var jo fullt av senger der.

Jeg fikk ikke lov å ligge i 2. etasje eller 1. etasje der, for Haldis tålte ikke meg.

Men, jeg kunne være oppe hos Jan, sa faren min.

Det var på Gulskogen, som er like ved Drammen.

Og da tok man bare bussen i 10 minutter, eller noe, så var man i Drammen sentrum da.

Og de bussene gikk mye oftere enn bussene fra Berger, så jeg kunne sove lenger.

Og det er mulig de bussene på lørdagene gikk sånn at jeg kom for seint til jobben på CC.

Så en del fredager, så var jeg hos Jan, som alltid hadde mye folk i leiligheten, i det gamle menighetshuset i Rødgata.

Det var lager til vannsengbutikken, i første etasje, og også en solseng.

Jan var ganske jålete.

Mer da.

Det var der det hadde vært gudstjeneste før osv., hvor lageret var nå da.

Og kanskje presten bodde der, hvor Jan bodde i 1988 og 1989 da.

Og gud vet om han bor der enda, men jeg har nesten ikke hatt noe med han å gjøre, etter 1989, så det vet jeg ikke.

Men det er nok mulig at det var faren min og Haldis som eide det bygget, og at de lot Jan bo der.

Det er mulig.

De hadde også et lager til, i et annet bygg, så hvor de fikk alle penga fra, det vet jeg ikke, men dem hadde vel god fortjeneste på vannsengene og seinere vanlige senger da.

Det får man regne med.

De folka som pleide å henge der, var folk fra Berger.

Det var vel Tom Bråten og Eirik Thoraldsson, som jeg husker.

Også var det en fra Drammen, eller noe, som så ut som om han var med i bandet Bros ca.

Som jeg ikke husker hva heter.

Det var vel også Frank fra Berger, eller Sande, eller hvor han bodde igjen.

Det var også fler folk fra Berger, som jeg ikke husker navnet på.

Men, altså Jan er jo 6-7 år eldre enn meg, eller noe.

Og har alltid drivi og mobba meg, og jagd meg da han gikk på krykker osv.

Og faren min har jo bodd på Berger, som sogner til Drammen, hele livet.

Og hos faren min og Haldis, så bodde jo Christell, dattra til Haldis, og også søstra mi, Pia.

Og Jan da, før han flytta til Drammen.

Men søstra mi, sa på denne tida, at de her folka fra Berger, egentlig ikke var vennene til Jan, men at dem utnytta Jan.

At de festa der osv.

Men Eirik Thoraldsson, han hadde jo jobba for fattern i mange år.

Han er et år eldre enn meg, og jeg intervjuet han for skoleavisa, da jeg gikk i fjerde klasse på Berger skole vel.

For da hadde han, og jeg tror det var Harald Sand, gjort det bra i Donald Duck-lekene.

Så da spurte jeg hvor mye kula i kulestøt veide, som Eirik Thorhaldsson hadde kasta da.

Og det tror jeg var tre kilo.

Så skulle vi også selge skoleavisa.

Vi hadde Leif Tangen som lærer, i skoleavis valgfag. (Eller om det var faren til Jørn muligens? At jeg husker feil. Det er mulig).

Og da pleide jeg å dra å besøke muttern, i Larvik, ganske ofte.

Så på toget, så pleide jeg noen ganger, å ta med en bunke med skoleavisa.

Også solgte jeg de på toget, jeg gikk rundt, midt mellom Skoppum og Tønsberg kanskje, eller noe, og spurte alle om de skulle kjøpe skoleavisa.

Som kosta 3-4 kroner, eller noe.

Og som da var for Berger, og det var sikkert ikke folka på toget, men skoleavisa solgte som hakka møkk på toget.

Halvparten kjøpte ca.

Kanskje dem kjeda seg på toget.

Så behøvde ikke gå så langt før alle avisene var solgt.

Men jeg gjorde bare det her en par ganger, for vi lagde ikke så mange aviser.

Så sånn var det.

Jeg lagde også Vitseposten, selv, på den her tida.

Og den kosta bare en krone.

Men en gang så hadde Petter og Christian, to kamerater av meg, dratt inn til noe familie, eller noe, i Oslo.

Og da tok de med noen Vitseposten, som de solgte.

Og da hadde de fått ti kroner, av en kar, en forretningsmann, eller noe, for en avis da.

Så det var ikke dårlig.

Men det var jeg som lagde Vitseposten da.

Jeg bare klipte ut vitser av ukebladene til bestemora mi.

(Og en gang fra Alle Menn, og Aktuell Rapport, som faren min hadde, og da klarte jeg å selge en Vitseposten med grovis-vitser til frøkna vår, som var klasseforstander, Fru Borgen, kona til rektor Borgen, ei dame med lyst, krøllete hår vel, som var mora til Erland i klassen).

Men men.

I fjerde klasse, så fikk vi Allum som lærer, og da også i femte og sjette klasse.

Og det tror jeg alle i klassen syntes var nedtur, for hun Fru Borgen var veldig grei og hyggelig, så det var litt nedtur å få han Allum som lærer.

Men men.

Erland, sønnen til Rektor Borgen og Fru Borgen da, han har også lyst hår. Han spilte også på fotballlaget, på Berger, så klassen og fotballaget var nesten det samme, det var mye de samme folka, bortsett fra at det også var noen fra klassen over og under da, avhengig av hvilken årsklasser som var smågutter og gutter osv., det året.

Men men.

Men Rektor Borgen, med svart, glatt hår og briller.

Han kjøpte faren mins Mercedes, rundt 1985 kanskje.

Og det var en 1984 modell mørk blå metallic E190, med aircondition og automatiske vinduer osv.

Så det tørr jeg påstå var den fineste bilen på Bergeråsen og kanskje hele Svelvik da.

Untatt at det var en som hadde Bentley, eller noe, men det tror jeg var en direktør inne i Drammen eller Glassverket, eller noe.

Noe sånt.

Men men.

Borgen slutta som rektor, seinere på 80-tallet vel, og startet Norsk Fritidsbåtforening, eller noe.

Eller han solgte fritidsbåter da.

På nettet osv. vel.

Skal vi se om det går ann å finne en link til det firmaet.

http://batformidling.no/baat_forhandler.php?show_partner=79

De har nå, (sikkert for lenge sia), flytta fra Øvre på Bergeråsen, og ned til noen mye mer snobbete hus nede på Berger, som ble bygd omtrent på den tida jeg flytta til Oslo, så i hue mitt, så er det ikke noe sånn nytt byggefelt på Berger med finere hus enn på Bergeråsen, så ofte, men i virkeligheten så er det nok det.

Men men.

Jeg syntes de halvnakne damene på båten så litt porno-aktig ut.

Fordi Leiv Borgen, er han som var rektor på Berger barneskole før.

Og som Christell sa gikk inn i jentegarderoben dems, da hu gikk i 6. klasse på Berger skole.

Og Annika sa også at det var sant.

Det virka nesten på det Annika skrev, at hu ble misbrukt av Borgen, synes jeg.

Men men.

Hva hun Annika skreiv på Facebook, det ligger på bloggen, så det kan folk dømme selv, om de tror at rektor Borgen gikk lengre enn å spionere på jentene i 6. klasse når de dusja.

Men men.

En annen ting som skjedde.

Det var at i klassen som jeg og Erland og mange fler gikk i, på Berger, og senere på Svelvik Ungdomsskole.

Og også i klassen min på Sande Videregående faktisk.

Ihvertfall 2. året, da jeg gikk markedsføring.

I den klassen gikk også Lene Andersen.

Som også tok kjøretimer i Drammen, på samme tid som meg, på en kjøreskole som var 2 minutter å gå fra vannsengbutikken til faren min og Haldis.

I samme bygget som det største supermarkedet på Strømsø.

Som jeg ikke husker hva heter nå.

Men men.

Jeg og Lene Andersen gikk bra sammen etterhvert.

Selv om venninna hennes, Linda Moen, hun pleide å mobbe og prøve å drite ut meg, på barneskolen.

Linda Moen var tremenningen min, eller firemenningen min, sa faren min.

Og hun pleide å bli med faren sin, til verkstedet til faren min, til silo’n, som lå mellom Strømm Trevare og huset til farmora mi, og hente flis til kaninen sin.

Så sånn var det.

Christell sa også, en gang på 80-tallet, da hun gikk i 7. klasse kanskje.

Så kom hun inn i leiligheten min, i Leirfaret, og spurte om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som et hjerte.

Og det visste jo ikke jeg.

Hu var rimelig vulgær og ufordragelig hun der Linda Moen.

Og hu skulle alltid kødde med meg.

Men om fittehåra hennes var barbert som noe hjerte, eller ikke, det hadde ikke jeg peiling på.

Det hadde ikke jeg studert, for å si det sånn, og hu var såpass vulgær og litt ufordragelig, så jeg tror ikke jeg hadde giddi å sjekka hvis jeg hadde fått sjangsen heller.

Da ville jeg nok heller rota meg bortpå omtrent samtlige av de andre damene i klassen.

Men men.

Så da sa jeg til Christell, at det visste jeg ikke, og så forsvant Christell ned til huset til Haldis igjen da, der hun bodde.

Så sånn var det.

Men men.

Men Lene Andersen, som jeg syntes var den fineste og mest ordenlige jenta i klassen.

De bodde ved siden av Berger kirka.

Og faren min kjente faren hennes.

Og da Jan, broren til Christell, kræsja i treet, ved Berger Kirke, da han var 17 år, og faren min lot han kjøre en boble han hadde mekka på.

Da stod Lene Andersen og dem og så på.

Og jeg satt på med faren min jeg da, for da var det kanskje de som ringte Haldis.

For hu kom hylende ut av huset og sa at Jan hadde kræsja nede ved Berger Kirke, da jeg og faren min stod og venta på at Jan skulle komme tilbake.

Så fortalte Jan røverhistorer til lensmannen i ørska omtrent.

Han lå inne i bilen vel og sa at det var ikke han som kjørte.

De var en som løp nedover jordet der.

Det her var vel i 1980 eller 81, kanskje.

Noe sånt.

Men men.

Jeg tror Lene Andersen var den i klassen som var best likt av gutta, både i utseende og oppførsel, ihvertfall av de damene i klassen som var fra Berger.

Hun husker jeg satt på ungdomsskolen, i frimuttet, og prata sex med Frode Holm.

Om størrelsen på penis osv., og hvordan det funka, når den vokste og sånn da.

For det visste ikke hun Lene Andersen fra før da, husker jeg, så hun var nok ikke så erfaren da.

Hun var også enebarn tror jeg.

Noe sånt.

Hun tok vel bussen fra Berger skole der kanskje, til ungdomsskolen i Svelvik.

Men vi på nedre vi tok bussen fra gamlehjemmet der.

Untatt Pia og Christell, de tror jeg tok bussen fra Berger skole der.

Så de gikk en lengre vei, i oppoverbakke, for å ta bussen til ungdomsskolen, enn det jeg og de andre på nedre gjorde, som bodde nedafor S-svingen.

Men kanskje Haldis og faren min ikke ville at de skulle stå på samme bussholdeplass som meg?

Det var rimelig rart.

Så jeg og søstra mi var ikke så nærme egentlig, vi tok ikke bussen til ungdomsskolen fra samme holdeplass engang.

Hm.

Og jeg gikk ofte av bussen på Sand, for å besøke bestemora mi, og spise middag.

Men det gjorde aldri Pia og Christell, de spiste i huset til Haldis.

Og jeg gikk andre ganger av bussen ved gamlehjemmet.

Og det tror jeg Pia og Christell også gjorde, men de gikk på bussen, oppe ved Berger Skole der.

Skjønn det den som kan.

Men men.

I busskuret nede ved gamlehjemmet, så hadde noen skrevet at ‘Lene Andersen er underutvilka og har små pupper og lite hår på musa, eller noe’.

Noe sånt.

Og det visste ikke Lene Andersen, men det var noen som sa det i en time på ungdomsskoen.

Og da var en Svelvikjente i klassen, Jeanette eller Line, eller noe vel, som ville høre av meg hva det stod.

Og da sa jo jeg det, for de Svelvik-jentene i klassen, var ganske fine og ordenlige egentlig, fikk jeg inntrykk av.

Ihvertfall Jeanette og Line, var vel ordentlige og sånn.

Og Vibeke Kjølstad, eller hun ble jeg ikke så kjent med.

Så var det Anne Grossvold, som plutselig satt bak meg, omtrent, siste året på ungdomsskolen, samme året som broren hennes, Simen, var sammen med Christell.

Og da prata Svelvik-damene i klassen om Christell, om at noe hadde skjedd, så Christell fikk dårlig rykte i Svelvik.

Men jeg fikk ikke tak i hva som hadde skjedd nøyaktig.

Men men.

Og faren til Lene Andersen døde det året hun gikk i samme klasse som meg på videregående, i 2. klasse vel.

Og da sa søstra mi en vits til meg, om Lene Andersen, at hun gikk bare i svarte klær likevel, så det gjorde henne ikke noe at han døde, eller noe.

Men hun Lene Andersen oppførte alltid bra, som jeg kan huske, og var ordentlig og ikke noe tull med, og hun var nok ikke sånn som søstra mi sa, at hun ikke brydde seg om at faren døde osv.

Hun hadde en venninne fra Nesbygda, som het Elin, som satt ved siden av henne.

Og foran Lene og Elin så satt Line Nilsen, fra Svelvik og klassen på ungdomsskolen, og ei annen blond dame, som jeg ikke husker navnet på nå.

Og jeg satt til høyre for Line Nilsen, ved vinduene, og hadde ei dame fra Sande som satt bak meg, som var i 20-åra og jobba på parfymeri i Sande, eller noe.

Og Kristin Sola, fra Sande, satt vel bak Lene Andersen igjen da.

Og det var utsikt til fotballbanen og hallen da.

Vi satt i noen sånne brakker nærmest, vi og en annen Handel og Kontor-klasse.

Men det var kjempefint, da kom det ingen og plagde vårs, og med alle de pene damene på Handel og Kontor, så var det ikke kjedelig.

Jeg kunne se på noen som spilte fotball i gymen, hvis jeg kjeda meg, eller hvis jeg så inn i klasserommet, så var det bare fine damer, rundt der jeg satt.

Så sånn sett, så var det ganske nedtur, å begynne på Gjerde i Drammen, i 3. klasse, må jeg si.

Det var ikke så fine og hyggelig damer i den klassen, selv om de var helt greie da, men det var bare at jeg ble bortskjemt i markedsføringsklassen på Sande.

Så sånn var det.

Men hvorfor begynte jeg å skrive om Lene Andersen nå.

Jo, fordi at da jeg var hos Jan og dem, på Gulskogen, det året jeg gikk på skole i Drammen, altså året etter at jeg gikk i markedsføringsklassen i Sande.

Da begynte Tom Bråten, tror jeg det var, og en annen kar fra Berger.

De skulle da på fest, på Berger, også skulle de ha med meg.

Og jeg skulle tilbake til Berger, for jeg bodde jo på Bergeråsen.

Men vi festa i Drammen da, hos Jan, som jeg også gjorde noen ganger, fordi jeg havna der for jeg hang en del sammen med søstra mi, som dro til Drammen hele tida, enda hun gikk på skole i Sande vel da.

Men men.

Og mer da.

Og fordi jeg lå over hos Jan og dem, hvis jeg ikke kom meg tilbake til Berger, fra russekroer og sånn.

Så vi drakk på Gulskogen da.

Så var det fest på Berger da.

I de gamle arbeiderboligene der, eller like vel.

I veien ned til Berger der.

Veien hvor Samvirkelaget lå.

Men men.

Hva skjer så?

Joda, de ringer Lene Andersen.

Så må hun kjøre 3-4 mil til Drammen, og være drosje, for de her folka.

Lene Andersen vant en bil, i noe lotteri, da hun gikk på barneskolen.

Muligens til og med før jeg flytta til Berger, fra Larvik, som var i 3. klasse.

Men men.

Og, det dem gjorde da, var at hun solgte den bilen, for å heller kjøpe bil seinere, da hun fikk lappen osv.

Så da hadde Lene Andersen kjøpt en Opel Manta, for de pengene.

Og jeg lurer på om det var Snorre i klassen, eller noe, som klagde på at det ikke var damebil.

Og det var det vel strengt tatt heller ikke.

Jeg skjønte ikke hvordan de her vennene, eller ‘vennene’, til Jan, kunne bruke Lene Andersen som noe slags taxi.

Men kanskje de kontrollerte stedet da, eller Lene Andersen, etter at faren døde.

Hva vet jeg.

Jeg, og de andre der, hadde jo egentlig planlagt å feste i Drammen, hos Jan, sånn halvveis.

Og jeg lå vel over der, fra noe russekro, eller noe.

Og vi gikk vel på Gulskogen senteret, og kjøpte øl da.

Og jeg hadde drukket en del da.

Og jeg røyka også.

Og jeg var full, og det var russetida, og Lene Andersen sa det var greit, at jeg røyka i bilen.

Men jeg var full.

Og Lene Andersen kjørte ganske raskt på E18 mellom Drammen og Sande.

Så hva skjedde når jeg skulle kvitte meg med røyken?

Jo jeg skulle hive røyken ut av vinduet da.

Som ikke var så mye oppe, for da ville det blåst mye.

Men, på første forsøket på å hive ut røyken i fylla, så klarte jeg å sneipe røyken i lista over vindet, i baksetet, som jeg satt da.

Så det ble det merke i en sånn sølvlist, eller aluminiumslist, eller hva det kan ha vært.

Det var en ganske stylet sånn ‘harrybil’, det her da.

Sikkert senka og sånn.

Så det var ikke noe damebil egentlig nei, som tidligere skrevet.

Men men.

Men jeg sa ikke fra om det, for det var rimelig flaut.

Men jeg tror nok at Lene Andersen veit at det var jeg som gjorde det.

Men jeg har nesten ikke sett hu, etter det her.

Jeg tror siste gangen jeg så henne var den kjøreturen her, i 88 eller 89.

Og nest siste gangen, var da hu klinte med Karl Frederik Fallan, på fest på Berger, ved kaia der omtrent, etter hva det heter, sommeren 1988, var vel det.

Men men.

Så hvordan de her ‘vennene’ til Jan kunne bruke Lene Andersen som taxi, eller slave, det skjønte jeg ikke.

Men det var mer som ble sagt, om de her vennene til Jan, så det kan ha vært noe galt.

Fortsettelse søndag 21. desember

Jeg kom på mer greier, som det ble pratet om, på disse nevnte festene hos Jan, i Rødgata i Drammen.

Jan var selv ofte ikke på disse festene.

Jeg husker ikke hva han dreiv med, men det var mest disse vennene hans fra Berger som var på disse festene, og også Christell pleide å være der.

Hun bodde nok like mye hos Jan hun, som på Bergeråsen, skoleåret 88/89.

Da hun vel gikk første klasse almenn i Holmestrand, tror jeg.

Det var året hun fyllte 16.

Og de her gutta fra Berger osv., de dreiv å mobba Jan, som skulle på to måneder jule/vinter-ferie, eller noe sånt.

At Jan kunne ikke forvente at Christell skulle være jomfru lenger, når han kom tilbake fra ferie.

For hun var fyllt 16, sa Eirik Thoraldsson, i fylla, til Jan, så han regna med at en av dem kom til å ta jomfrudommen hennes mens Jan var borte da.

Jan svarte ikke noe.

Så om han var redd for de her folka, eller hva det var, det er vanskelig å si.

Men jeg var jo yngre enn Jan.

Fem-seks år yngre.

Og var vant til å bli kødda med av han.

Så jeg tenkte på han som tøffere enn meg, som da bare var 18 år.

Så jeg trodde Jan hadde kontrollen.

Altså jeg hadde aldri giddi å hatt en haug av folk i leiligheten min, hvis dem dreiv å kødda med meg.

Så det tenkte jeg at Jan ikke hadde giddi heller.

Men søstra mi, Pia, sa det, at dem utnytta Jan da.

Christell stod å røyka utafor huset i Rødgata, sammen med han som så ut som en i Bros, eller en annen.

Og da snakka dem om det her.

Og da slengte jeg en kommentar til Christell, og da sa hun at hun var jomfru da, sånn indirekte ihvertfall, som jeg forstod det.

Hun sa hun var jomfru av samme grunn som jeg var det.

Men jeg var ikke jomfru, for jeg hadde et par måneder før, rota med hun Nina Monsen.

Venninna til Christell, fra Romsås.

Så jeg trodde Christell visste det, at Nina Monsen hadde sagt det, men tydeligvis ikke.

Men men.

Og det var de samme folka som fikk Lene Andersen til å leke gratis slave-taxi, eller hva man skal kalle det.

Og Eirik Thoraldsson var også sammen med Monica Nebel, fra Svelvik, på den tida her.

Og hun måtte sitte på pute etterhvert, på cafeer i Drammen, (hun gikk på samme skole som meg), for hun hadde underlivsbetennelse, eller noe.

Så hun måtte ha med seg en pute, når hun skulle på cafe og sånn da.

Men men.

Og han Eirik Thorhaldsson, han måtte til lege for han hadde fått noe problemer med vridning i pungen, eller noe.

Det husker jeg, for han jobba for faren min, så faren min kjørte han til lege, mens jeg tilfeldigvis satt på.

Men men.

Eirik Thorhaldsson sa venninnene til Pia fra Drammen at så ut som en gresk gud.

Etter at Pia hadde fått han til å kjøpe øl for seg.

Men men.

Det er venninne av Pia, som het Heidi, med mørkt hår fra Drammen.

Jeg likte å kødde litt med Jan, for han kødda alltid med meg.

Og noen hadde vist meg før, sikkert søstra mi, at Jan hadde en svær dildo i skapet like ved TV-en.

Så jeg dro fram den og viste den til hun Heidi, som var venninna til søstra mi.

Så kom plutselig faren min inn der med noe greier da.

Så det var stadig folk som dukka opp der.

Hva mer skjedde da.

Hm.

Søstra mi sa at de her vennene til Jan, de hadde en elskerinne i Sande, som de ikke var noe snille med.

Og Eirik Thorhaldsson, var det vel, han snakka om hvor digg det var å ta hu i rompa, eller noe.

Og det var ganske tabu da, så det var det ikke alle de på festen som var enig i.

Noen syntes det var homo å ta damer i rompa.

Men men.

Mer da.

Jo, dette var samme året jeg var russ.

Og da var jeg på en russekro, på utestedet Blix, på Strømsø i Drammen.

Og da hadde jeg funnet en skjorte i skapet til fattern, på det som var mitt rom da, for faren min bodde nede hos Haldis.

Så jeg brukte den skjorta da, en gul og hvit stripa skjorte.

Men kneppinga var på feil side.

Men men.

På russekroa, så var det ei jente som pleide å bo på Berger, og gå i samme klasse som meg, Hege Rønjom.

Hun var rimelig full, og insisterte plutselig på å spandere en øl på meg, og prate med meg.

Så hu fikk meg til å sitte ved samme bord som henne.

Og da prata hu om at hu trodde at jeg kom til å få en pen dame etterhvert.

Kanskje ikke med en gang, men etterhvert sa hu, i fylla da.

Jeg syntes jo hun var ganske pen da, men det var visst ikke seg selv hun mente, tror jeg.

Men men.

Litt seinere, så kom hun eller Line Nilsen, eller hvem det var, og dro meg inn på et rom, hvor folka fra Berger og Svelvik satt.

Og ville at jeg skulle sitte der med dem.

Der var også Eirik Thoraldsson, av en eller annen anledning, siden han vel ikke var russ.

Og Hege Rønjom da.

Jeg gikk på skole i Drammen da, på Gjerde, så det var ikke ofte jeg så de folka fra skolen i Sande osv.

Men men.

Så satt jeg der i ti minutter kanskje, og ikke noe skjedde.

Så da kjeda jeg meg så mye, at jeg gikk og prøvde å finne noen damer å egle meg innpå.

Eller å bli kjent med da.

Men det gikk ikke så bra, men jeg prøvde ihvertfall.

Jeg traff noen damer, men det var noe greier med at en kar hadde slått til henne, eller noe, og skulle banke henne opp, så det var helt tragisk.

Jeg var veldig tynn, på 80-tallet, og var sikkert 1.85 høy og veide kanskje 60 eller 63 kg, eller noe sånt.

Men men.

Så jeg var ikke akkurat noe slåsskjempe.

Men jeg var ganske sånn observant og våken og sånn da, så folk pleide å ha respekt for meg, ihvertfall til en viss grad.

Men men.

Så var det å ta taxi til leiligheten til Jan da, og sove der.

Og dagen etter, så var det fest igjen hos Jan og dem da.

Da gikk vi på Gulskogen-senteret og kjøpte øl da.

Og da var Eirik Thoraldsson på festen.

Og da skrøyt han, at han hadde fått nøkla til leiligheten av Hege Rønjom.

Og da måtte jeg tøffe meg litt da, og skryte av at jeg hadde fått en øl av Hege Rønjom.

Men men.

Men jeg lurer på hva det greiene var fra hun Hege Rønjom da.

Det er jo mannen som skal sponse øl, og ikke dama.

Så om hun dreit meg ut på noen måte, det er mulig, det lurer jeg litt på.

Og Christell var også der tror jeg, og nevnte at den skjorta var egentlig hennes, og da var egentlig en bluse da.

Den som jeg fant i skapet til fattern, hvordan den nå hadde havnet der.

Så hvis skjortene er vanskelige å kneppe, siden knappene er på feil side, så betyr det at det er noe damegreier, tydeligvis.

Så da er det best å finne noe annet.

Og Eirik Thoraldsson, var det vel, spurte Christell om ei blond dame i klassen hennes i Holmestrand.

Om hun gikk i klassen til Christell.

Og da skulle jeg tøffe meg da, for de vennene til Jan, var sånn at hun var fin og sånn da, hun i klassen til Christell.

Så da skulle jeg tøffe meg og, så jeg spurte Christell om hun var ekte blondinne.

Og da svarte vel ikke Christell ordentlig, eller hun bare banna.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo jeg skreiv vel om hun Jeannete Aunli, tror jeg hun het, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen, i Svelvik.

Jeg møtte hu en gang, på noe russekro, eller hva det kan ha vært.

Og da stod det Jeannette ‘låvedøra’ Aunlie, på russekortet hennes.

Men det var det Ole Christian Skjeldsbekk, fra Bergeråsen og klassen min på Berger skole og ungdomsskolen, som stod bak.

For, Jeanette hadde ikke bestillt den teksten.

Men Ole var i russestyret, så han forrandra visst den teksten to ganger, eller noe, til låvedøra, husker jeg noen sa.

Enda hun var ikke noe spesiellt brei hun Jeanette.

Hun gikk for å være en av de peneste damene i klassen, på ungdomsskolen.

Og hun så ikke noe styggere ut på videregående, synes jeg.

Men Ole likte kanskje bare helt tynne damer da, det er mulig.

Hva vet jeg.

Ole hadde mørkt hår, og gikk for å være den beste i klassen i fotball.

Og skulle styre utagingen av fotballaget og sånn.

Og var liksom litt sjefen i klassen, ihvertfall på barneskolen.

I tredje klasse, så ble jeg med opp til Ole og dem, en gang, og da hang det noen jenter der, som jeg ikke husker hvem er nå.

Det må vel ha vært noe naboer eller noe.

Så Ole var nok en av de kuleste på Øvre, siden han hadde huset fullt av jenter, når han var aleine hjemme etter skolen.

Men men.

Men, han var en dominerende person.

Og jeg var en selvstendig person, og kanskje litt dominerende, eller ihvertfall egenrådig person.

Så jeg orka ikke å bli for mye kjent med Ole, for det ville bare blitt slitsomt, så jeg holdt litt avstand til han, etter at jeg var oppe hos han, en av de føste ukene jeg bodde på Berger.

Så sånn var det.

En sommer, som jeg og søstra mi var hos bestemora vår, Ingeborg Ribsskog, som noen år bodde i Stavern.

Det her var nok sommeren 1989 kanskje.

Og da var jeg og Pia på diskotek, ved havna, i Stavern.

Og da fant Pia seg en venn fra Oslo, eller noe.

Og gikk en romatisk tur med han.

Og da dukka Ole opp, og hadde vært med båt i Kragerø og nedover Sørlandet, og han skrøyt av damene nedover der, i Kragerø osv.

Så sånn var det.

Søstra mi hadde på 90-tallet et sånt herpes-sår, innimellom, på kjeften da.

Og det sa hu en gang, at det var etter han kavaleren, som hun møtte på diskoteket i Stavern da.

Søstra var ikke akkurat noen madonna-figur, eller nonne-aktig person, så hun møtte nok sin del av kavalerer.

Jeg vil ikke gjette, men jeg forstod det, da vi prata om sånt her, jula 1989, var det vel, hos Axel og dem, i Oslo, at det var ganske mange hun hadde rota med.

Så jeg vil ikke tippe noe antall, men med den flyinga hennes, så kanskje 100, vil jeg si.

At hun har sikkert liggi med.

Det kan være mindre, og det kan være mere, men hun er flink til å sjekke opp menn, og hun er ikke den som verner mest om dydigheten sin, så det er nok noe sånt, ihvertfall et veldig høyt tall, vil jeg tippe.

Så sånn er det.

Det er mye mer og, som det ble prata om i leiligheten til Jan, på Gulskogen der, men jeg får heller skrive mer om det seinere i dag, eller i morgen.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå kom jeg på en merkelig historie.

Og det var at bestemor Ingeborg (Ribsskog), hun bodde vel i Stavern fra 1985 til 1991 kanskje, da hun flytta tilbake til Nevlunghavn, til noen eldreboliger der, muligens etter at onkel Martin gikk konkurs med fiskedammen i Spydeberg, som bestemor hadde pansatt leiligheten i Stavern som sikkerhet for.

Noe sånt.

Så jeg var jo på sommerferie, i Stavern, i 86, 87, 88, 89 og 90 kanskje.

Noe sånt.

Det var kanskje en sommer jeg ikke var der.

Det er også mulig.

Det også mulig at den siste sommeren jeg var der, var sommeren 91.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men uansett.

Men mest sannsynlig var det sommeren 1990.

For da sa jeg opp hybelleiligheten, på Abildsø, etter juni 1990.

Så bodde jeg hos Ågot på Sand, hos Øystein i Lørenskog, hos den gamle vertsfamilien vår i Brighton, hos onkel Runar og dem i Son, og hos bestemor Ingeborg da, i Stavern, hele sommeren.

Så slapp jeg å betale noe husleie den sommeren, før jeg flytta inn hos familien til halvbroren min Axel, på Furuset, om høsten det året da.

Men men.

Og den merkelige episoden, den var at moten i Stavern rundt 1990, det var veldig mye et klesmerke som het Marin Alpin, husker jeg.

Og noen folk som jobba nede ved havna, og som jeg tror solgte sånne klær, og gikk i sånne klær også.

De dukka pluteslig opp hos bestemor Ingeborg.

Seriøse folk, med lyst hår vel, i 40-åra og yngre vel.

Uten at jeg skjønte hvem de var.

Men så satt de og spiste med bestemor Ingeborg, uten at jeg fikk være med å spise.

Ikke middag tror jeg, men det virka som om det var noe slags møte.

Og de folka virka litt nervøse.

Så jeg satt i sofaen i den andre siden av stua til bestemor Ingeborg, og så på de her Stavern-folka, som jeg ikke skjønte hvorfor og hvordan bestemor Ingeborg hadde fått dratt opp i leiligheten sin, som var 15 minutter å gå fra Stavern sentrum, i Herman Wildenveis gate, het det vel.

Noe sånt.

Så det var rimelig rart.

At bestemor Ingeborg, som var pensjonist da, og som aldri har jobba, men var husmor, (selv om hun ikke var så flink til å lage mat, stygt å si det men).

Men hun skrev leserinnlegg i Aftenposten, med signaturen Ankerita, siden hun heter Ingeborg Ankerita Ribsskog da.

Men hvorfor hun skulle ha møte med noen butikkleder-folk og butikkeier-folk fra Stavern, i rekkehuset sitt, opp i Herman Wildenveis gate.

Det skjønner jeg ikke noe av enda.

Det var vel tre-fire stykker av dem.

Så jeg bare gikk ut, ned til Stavern eller noe, kanskje.

Men det skjønner jeg ikke hva var enda.

Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

Bestemor Ingeborg skulle vel ha presantert meg og dem Stavern-folka, sånn at vi skjønte hvem de andre var.

Og latt meg også sitte ved bordet der, skulle man tro.

Jeg var jo høyskolestudent jeg, på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på den tida der.

Men bestemor Ingeborg bare lot som at jeg ikke var der, eller noe.

Så her var det noe rart som bestemor Ingeborg rota med.

Men hun hadde jo en oppvekst i København, som datter av en rik industrieier, og var fra en adels og militærfamilie, Gjedde Nyholm, som er ganske kjent, på morssiden og fra Hedegård, heter de vel, på farssiden, som også var ganske kjent for de var rike industrifolk, før de gikk konkurs da.

Så hun burde vite hvordan man oppfører seg i sånne situasjoner.

For hun gikk på slottsball og vokste opp i København og nede i Tyrol også, av en eller annen (Illuminati?) grunn, skjønte jeg.

Men men.

Så her var det noe rart fra bestemor Ingeborg.

Men dem får forstå det den som kan.

Så sånn er det.

PS 2.

Nå logga jeg meg egentlig på PC-en for å skrive om noe litt spesiellt her.

Men så skreiv jeg noe om Rimi Langhus osv., så glemte jeg det, at jeg skulle egentlig skrive her.

Men nå kom jeg på det.

Og det var at hun jenta som gikk i klassen til Christell, på almenn, i Holmestrand, skoleåret 88/89, første klasse almenn, det året Christell fyllte 16.

Da spurte Eirik Thorhaldson, tror jeg det var, om hun blonde jenta, i klassen til Christell.

Om hun hadde barbert musa, eller ikke, mener jeg han spurte om.

Og det var vel ikke så vanlig på den tida, som nå for tida.

Men jeg tror Eirik Thoraldsson og dem, kan ha vært noe slags mafia/mob, eller noe.

Men men.

Og da er det sånn, at hvis dem hadde visst det, at hu jenta i klassen til Christell i Holmestrand, hadde barbert musa.

Så kunne de brukt henne som noe hore, mistenker jeg.

Og mer eller mindre tvunget henne.

For, jeg tror ikke hun hadde turt å forklare om i retten, at hun hadde barbert musa.

Og hun ville kanskje vært flau ovenfor legen på voldtektsmotaket osv.

Kanskje det er sånn, at de legene og de i retten, bare går ut fra, at da er dama ei hore, hvis hun barberer musa.

Så da er det fritt fram for å ha sex med henne, for alle som veit om det her.

F.eks. via klassevenninner fra gym-klassen osv.

Så det tror jeg man nesten kan sette et slags likhetstegn mellom, at barbert mus, da er dama hore.

Så langt tror jeg nesten man kan gå.

Men men.

Julaften pleide å være et problem for meg, da jeg bodde i Norge, for jeg hadde ikke noen i familien som jeg hadde så særlig kontakt med.

Det hadde vært problemer, i familien, i alle år, og det bar kontakten mellom meg og familien min preg av, på 90-tallet og 2000-tallet.

Så jeg hadde nesten aldri noe å gjøre med familien til faren min.

Jeg hadde mer å gjøre med muttern, siden jeg unnskyldte henne med at hun var sinnsyk, så hun syntes jeg synd på, selv om hun dreiv mye og mobba meg, for at jeg ikke hadde dame, eller hvis hun ikke syntes jeg så velkledd ut, og sånn, til langt ut på 90-tallet, og omtrent helt frem til hun døde i 1999.

Så jeg var ikke så nære med moren min heller, hun prøvde alltid å psyke meg ut omtrent.

Eller hva det kan ha vært.

Kanskje hun ikke følte seg for vellykka selv, og skulle jekke ned meg da.

Det kan det også ha vært.

Så sånn var det.

Men men.

Så julen 93, tror jeg det må ha vært.

Da var jeg invitert til Haldis og faren min og Jan og Christell, på Bergeråsen.

Jeg var vel der i 92 og 95 og tror jeg.

Så det kan ha vært et av de årene.

I 94 var vi vel i vannsengbutikken i Drammen.

Men i 93 da, var det vel.

Så prata Jan og Christell sammen, sånn at jeg hørte det

Og da klagde Jan på lillesøstra si Christell, om at hu hadde så mye hår på musa.

Og spurte henne hvorfor hun ikke barberte seg på musa.

Og da forklarte Christell, mens begge skjønte at jeg hørte det her, at hu hadde barbert legga, og da vokste håra så fort ut, så hu ville ikke barbere musa da.

Jeg sa ingen ting, for jeg synes det var litt privat.

Alstå, jeg synes ikke Jan skulle blande seg i om Christell barberte musa, eller ikke.

Det fikk være hennes sak, mente jeg.

Så derfor kommenterte jeg ikke den samtalen de hadde noe.

Men, hvis man tenker gjennom det som jeg skrev øverst i dette PS-et.

At damer som barberer musa, nesten er synonymt med horer.

Så kan man lure på om det at Jan maste på Christell om å barbere musa, var noe Illuminati-greier.

At Jan var noe Illuminati-medlem eller noe.

For han hadde alltid masse fine damer og, og var veldig flink til å forføre damer, så han var nesten som en trollmann med damer, fra han var 16 år ca, og bodde i huset til Haldis, så hadde han et veldig stort lager med kondomer under senga, og hadde seg med nabojenta og etterhvert andre damer, støtt og stadig.

Men men.

Og Jan lot også de her, mer eller mindre, ‘pøbel’-vennene sine, fra Berger, holde til i leiligheten sin, i Drammen, mens han var på juleferie, jula 1988, og januar 1989.

Mens den 16 år gamle lillesøstra hans Christell bodde i leiligheten hans på Gulskogen, omtrent fast, må man si.

For hun jobba på Gulskogen-senteret, på en butikk som het Casa osv.

Mens Christell bodde der alene, mens han var et par måneder, eller noe, i utlandet på ferie.

Så betalte han de vennene sine fra Berger, Tom Bråten og Eirik Thorhaldson og de, 25.000, eller noe, for å pusse opp badet hans, og sette inn boblebad, eller hva det var, og male og sånn da.

Så det kan nesten virke som at Jan, med mørkt hår og halvt dansk, ville at den ca. 8-10 år yngre lillesøstra hans, Christell med lyst hår, og som gikk for å være fin og sånn blant f.eks. guttene i klassen min, husker jeg de sa.

Og som sa på den tida, at hun var jomfru da, like før Jan dro på ferie.

Og som var 16 år da.

Det virker nesten som at Jan ville at Christell skulle være noe hore.

Og søstra mi, Pia, hun sa også det, at det var sunt for Christell å ha sex med mange gutter, mente hu.

Sa hu et år eller noe, før det her.

Så hu mente vel også at Christell skulle være noe hore.

Og Jan sa ikke noe tilbake, da Eirik Thoraldsson nevnte det, at han ikke burde regne med at søstra hans var jomfru, da han kom tilbake fra den utvidede juleferien sin.

Så her lurer jeg litt på hva som foregikk og hva som var Jan (og også Pias) hensikter.

Men jeg tror ikke Christell tok av så mye, med å være horete og sånn, som man kanskje kunne frykte, med sånne søsken som Jan og Pia.

Og faren min og Haldis, de var veldig sånn at de hadde sex hele tida, når vi var på ferie, og ga vårs noen mynter til å spille på spilleautomater og låste seg inn på hotellrom i timesvis osv.

Og en gang i Køge, hvor Viggo bodde, så lot de Christell se på, da vi var i bryllupet til Viggo, som var ca. i 84 kanskje, eller 85.

Så da var Christell, som er to år yngre enn meg drøyt.

Jeg var da 14-15.

15 tror jeg vi sier.

Så da var Christell kanskje 13.

Og da hadde jeg og Pia og Christell et hotellrom, i Køge sentrum, mener jeg å huske.

Så hadde faren min og Haldis et annet hotellrom.

Og første kvelden, fredagen, dagen før bryllupet.

Etter at vi hadde tatt fly dit, til Kastrup, og ble henta på flyplassen eller noe sånt vel.

Så lå faren min og Haldis, inne på hotelrommet, før vi gikk bort til Viggo og dem.

Og da lå de med døra åpen, tror jeg.

For plutselig så kom Christell inn på rommet hvor jeg og Pia var, og fortalte at ‘Arne sleiker på tissen til mamma’.

Så gikk jeg ut i gangen.

Og da lå faren min døra oppe enda, og sleika Haldis i fitta da, med døra oppe.

Så jeg så at det Christell sa var sant.

Man kunne se dem fra gangen i det lille hotellet.

Så gikk jeg inn igjen på rommet, og bare prøvde å roe det ned.

For dem var bare sånn uansvarlige de, Haldis og faren min.

Det var det samme da jeg og søstra mi, ble med dem, til Gøteborg, et par år før.

Da lå de å peisa på hotellrommet, i timesvis, mens jeg og Pia var på Liseberg.

Og da vi kom tilbake til hotellet, sånn i 22-23 tiden, fredag kveld, sommeren 83 kanskje.

Eller 84.

Da hadde ikke vi fått eget rom enda.

Mener jeg å huske.

Så da måtte vi sitte på gangen utafor rommet dems, mens dem holdt på å peise inne på rommet da.

(Noe jeg ikke skjønte da).

Da vi hadde sitti der i en time nesten, så sa søstra mi, at vi bare skulle gå litt rundt på hotellet.

Så da så vi på casinoet der.

Men det var så mange kriminellt utseende albanere der osv.

Så jeg gadd ikke å være der.

Men vi gikk til en annen del av hotellet, og robba noen isbiter fra en isbitmaskin, og kasta de rundt i gangene da.

Så vi hadde det litt morsomt i hvertfall.

Så gikk vi tilbake etter en time, eller noe.

Og da leide vel faren min rom til meg og Pia og, mener jeg å huske.

Så planen var nok at jeg og Pia skulle bli kidnappet, eller noe, i Gøteborg, tror jeg.

For faren min og Haldis skrev ikke ned navnet på hotellet på noe lapp til oss, da de sendte oss, som var 11 og 13 år gamle, tror jeg, til Liseberg alene, i 19-20 tiden vel, på en fredag kveld, om sommeren.

Så det var bare flaks at vi huska navnet på hotellet, etter å ha prøvd omtrent alle karusellene på Liseberg.

Og Haldis var også nervøs, før vi dro, og det var usikkert om hun skulle være med eller ikke.

Så her tror jeg det var planen dems, at noe albansk mafia, eller noe, som vel kontrollerte Gøteborg allerede da, vil jeg tippe.

Det virka som at drosjesjåførene var albanske, eller noe.

Og folka på casinoet på hotellet var også mye det.

Så her lurer jeg på hva faren min og Haldis dreiv med.

Men dem er eksperter i å vri seg unna sånne spørsmål.

Så det tror jeg ikke det er så lett å få svar på.

Så sånn er det.

Søkelys på Sykehuset i Østfold. (In Norwegian).

november 28, 2008

Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Moss%20Sykehus

Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

Det mente i hvertfall jeg.

(Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

Så jeg måtte til lege.

Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

Men men.

Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

(Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

Som om de stivna, og at her var det noe galt.

For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

En slags resepsjon, virket det som for meg.

Noe sånt.

Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

Så jeg var litt i sjokk.

For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

Så sånn var det.

Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

At hun var så lett.

Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

(Mye eldre enn noen dager før.

Hun var vel ca. 50 år da.).

Og munnen var formet som en sirkel.

Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

På en forfærdelig måte.

Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

Så jeg fikk nesten sjokk.

Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

Men men.

Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

Men men.

Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

Vi var ute i god tid.

Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

Så hun skulle forklare veien.

Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

De virka oppskaket, av å se meg, og ‘gura’, mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

Så det var som et mareritt omtrent.

Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

De bodde ut mot Sola der.

Så fant ikke faren min veien.

Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

Christell satt vel i baksetet.

Og fattern og Haldis forrerst da.

Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

Men men.

Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

Og onkel Per.

Noe sånt.

Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

Men men.

Og de stakk hull på vannsenga.

Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

Så skolen var første prioritet da.

Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

At de lagde hull i vannsenga.

Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

(Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

Så sånn var det).

Så jeg var ikke helt meg selv da.

Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

Menighetshus, heter det kanskje.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

Men men.

Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

Og skulle ikke engang ha betalt.

Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

Så sånn var det.

Men hva søstra mi dreiv med.

Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

Eller hvordan man skal forklare det.

Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

I hvertfall en av de.

Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

En av de.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

Så sånn er det.

Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

Så gikk vi inn i krematoriumet.

Jeg åpnet døra da.

Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

Noe sånt.

Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

Noe sånt.

Men men.

Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

(Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

Det er mulig.

Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

Det var mye folk i London, naturlig nok.

Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

Så sånn er det).

Men men.

Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

Ja, det tror kanskje folk.

Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

De har hatt julebord, på likhuset!

Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

Festet på likhuset

Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord – ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

– Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

PS 2.

Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

Middagsselskap, i 2. etg. i det gamle bedehuset, i Rødgata, i Drammen. (In Norwegian).

august 11, 2008

Jeg husker, i 1988, om høsten kan det vel ha vært.

Så hadde fattern og Haldis, besøk av masse slektninger av Haldis, av en eller annen anledning.

De dreiv å kokte suppe, oppi leiligheten min, som stod og putra hele dagen nærmest, i en stor gryte.

Og vannsenga, på det ene rommet mitt, måtte jeg låne bort til et par, i slekta til Haldis, som klarte å lage hull i vannsenga.

Så sånn var det.

Jeg likte ikke å ha de her folka i huset mitt.

Det var litt slitsomt, med alle folka som fløy inn og ut av huset.

Så jeg skulka jobben, på CC Storkjøp, den lørdagen.

For det ble for mye tull.

Så jeg ringte og sa jeg var syk.

Det gikk hull i vannsenga, og masse stressa folk var i leiligheten min hele tida.

Og det var noe middagsselskap, i leiligheten til Jan, i Rødgata, på Gulskogen, i Drammen, som jeg ble dratt med på.

Men jeg som ikke husker hva var i anledning av.

Søstra mi, Pia, var der.

Men jeg tror ikke Christell og Jan var der, av en eller annen anledning.

Jeg husker at Christell, hadde en onkel og tante fra Bergen.

Jeg bare kallte de onkel og tante Bergen jeg, når jeg prata med søstra mi.

Christell hadde også en tante og onkel, i Stavanger, ikke langt fra Sola.

Og en far i Ålesund.

Og jeg tror også en bror, i Bergen, eller noe.

Men jeg så aldri han broren og faren.

Men men.

Men de var litt morsomme de, tante og onkel Bergen.

De satt der, og prata med meg og Pia, ved middagsbordet i leiligheten til Jan da.

Og da fortalte onkel Bergen, nei det var bare å røyke, man skulle bare røyke og drikke, og ikke bry seg om hva folk sa.

De drev butikk, i Bergen.

Og de syntes det var artig, at jeg jobba i butikk.

Men de likte ikke, at jeg hadde skulka jobben den dagen.

Men jeg forklarte, at jeg pleide aldri å skulke jobben, men det var så mye uvant og tull, med at halve slekta til Haldis, og suppa hennes, skulle være i leiligheten min osv., så jeg orka ikke dra på jobben, rett og slett.

Men dem ble litt mer fornøyde, da dem hørte at det var første gangen jeg hadde skulka jobben da.

Dette var før Pia flytta opp til meg, i Leirfaret.

Jeg var vant til at fattern kanskje var innom der, annenhver dag, eller noe, på den tida.

Men så kom plutselig fattern og Haldis og noen slektinger som jeg ikke kjente, som lagde hull i vannsenga.

Og sånn oksehalesuppe, eller hva det var, som stod og putra, på komfyren der.

Jeg hadde ikke helt kontrollen, og det var uvant med så mye trafikk der, og fattern var stressa og Haldis var stressa.

Det var mye den her suppa de var stressa i forbindelse med da.

Da sa også onkel Bergen, at de hadde pleid å tatt en båt, fra Bergen til England vel.

Jeg lurer på om det kan ha vært til Newcastle.

Dette var på høsten, eller vinteren 1988, hvis jeg husker riktig.

Og da hadde de prata med kapteinen, på båten, til middagen, eller noe.

Og da spurte kapteinen, om de visste om noen gode resturanter, i en by.

Jeg tror det var en engelsk by.

Ja de visste de om en veldig bra resturant, kinesisk, eller indisk, eller hva det kan ha vært.

Det er jo 20 år siden dette.

Så dro de over med båten, året etter også.

Og da kallte kapteinen dem til der han holdt til da.

Og da viste han dem en engelske avis.

Og da hadde dem funnet kattemat, i maten, på resturanten de anbefalte da.

Så da følte nok ikke onkel og tante Bergen seg så smarte.

Så sånn var det.

Jeg kom bare på det, fordi det stod i en norsk nettavis, at dem hadde funnet muselort, i en resturant, i Leicester, eller noe.

Så de norske avisene følger med på hva som skjer i England.

Og det er bra, for jeg må innrømme, at jeg er flinkere til å følge med, på de norske nettavisene, enn de engelske.

Så hvis det skjer noe i Liverpool, f.eks., så regner jeg med at det dukker opp i de norske nettavisene.

Vi får se.